Godt nyttår!

Kjære laksevenner!

Da har 2010 ubønnhørlig innhentet oss, og alle som har en interesse for villaksen ve og vel går inn i et veldig spennende tiår. I den siste tiden har vi lest mye om truslene villaksen er utsatt for, og det er liten tvil om at dagens situasjon krever handling. Vi i Lakselv har i de siste årene hatt en relativt stabil utvikling. Mye av dette tror vi at skyldes en større kontroll av villaksstammen. Gytefisktellinger ble først gjennomført i 2002 og har siden vært en årviss foreteelse. I Lakselva har vi oppnådd gytebestandsmålet de tre siste årene – hovedsakelig på grunn av økt fokus på forvaltning, fiskeregler, informasjonsarbeid og ikke minst fangstkvoter.


Her poserer Franco Bosin med en av 2009-sesongens flotteste lakser.

I Lakselva ser man at fiskerne virkelig begynner å ta ansvar for villaksstammen. Fang og slipp har blitt en vanlig foreteelse blant både lokale og tilreisende fiskere, og dette bidraget er uvurderlig for å bevare villaksstammene for fremtida. Selv om mye av debatten rundt villaksen virker dyster vil jeg benytte anledningen til å rose fiskerne som fisker i Lakselva. Selv om enkeltpersoner fremdeles mangler respekt for reglene ser vi en svært positiv trend blant ”våre” fiskere, og det fortjener dere virkelig honnør for!

Villaksen representerer et komplisert kretsløp som vi nok aldri kommer til å få den hele og fulle innsikten i. Det er mange faktorer som spiller inn på villaksens overlevelse: beskatning, oppvekstmiljø, predatorer, lakserømninger, parasitter med mer. Kunnskapen er mangelfull på mange områder, men man ser at mye er i ferd med å skje på dette området. Opprettelsen av vitenskapsrådet for lakseforvaltning og den senere tids mediedebatt er et godt eksempel på dette. Så lenge kunnskapen er mangelfull er det viktig at vi ikke lar manglende kunnskap bli en hvilepute for å la være å handle. Samtidig må vi som har en genuin interesse for å fiske laks, koke kaffe ved elvebredden, servere fiskeskrøner og skryte av hvor gode vi er til å spey-kaste formidler denne gleden til andre. Forståelse tror jeg kommer som et resultat av innsikt og glede, ikke et påtvunget syn.

Trass i Finnmarks gunstige geografiske posisjon er det allikevel en del elver i fylket som opplever kraftig nedgang i laksefisket. Tanaelva som blir betraktet som Norges viktigste laksevassdrag har opplevd en stor nedgang i fisket de senere årene, noe som er bekymringsverdig for hele den atlantiske villaksstammen. Ved hjelp av god forvaltning, biologisk innsikt, oppmerksomhet om den fantastiske ressursen villaksen er og ikke minst ønsket om å kunne fiske på laks også i fremtiden håper vi vil bidra til å opprettholde villaksstammene. Forhåpentligvis resulterer dette i økte fangster og et enda mer attraktivt fiske i årene som kommer og for kommende generasjoner.

Drar man lenger sørover i landet får man servert bekymringsrapporter fra hele fjordsystemer hvor villaksen fryktes utradert i nær fremtid på grunn av lakserømninger fra oppdrettsanlegg og lakselus. Selv om Hardangerfjorden virker å være langt fra Lakselva uttrykker vi i Lakselv grunneierforening nok en gang bekymring for truslene som villaksen er utsatt for i dette fjordsystemet og andre regioner som sliter tungt. Vi håper og tror at disse regionene får oppleve nygått junilaks også i fremtiden – men da kreves det handling.