Kong Vinter har meldt sin ankomst til Lakselva, og store deler av elva er nå dekket av is. Det er utrolig å tenke på at kommende generasjoners laks overlever i det barske klimaet som er under isen, men det er en viktig fase for videre utvikling. Nede i gytegrusen ligger det nå flerfoldige tusen lakserogn som er grunnlaget for fremtidige laksegenerasjoner. Denne lakserogna er i en konstant utvikling mot øyerogns- og plommesekkyngelfasen på våren og forsommeren.



Når lakseeggene klekkes om våren har de blitt utsatt for et sted mellom 300 og 400 døgngrader. Når næringen fra plommesekken nærmer seg oppbrukt vil yngelen vandre opp fra gytegrusen for å ta til seg næring som kommer drivende i elva. Yngelen er territoriell fra første stund, og størrelsen på territoriet avhenger av størrelsen på yngelen, tetthet av yngel, tilgang på føde, vannhastighet og substrat. På grunn av denne territorielle atferden er det kun plass til et visst antall yngel per kvadratmeter.



Når det er mer yngel enn det er plass til i elva vil såkalt tetthetsavhengig dødelighet inntreffe, eller sagt med andre ord, en balanse mellom det elva kan tilby av næring og plass. Dette innebærer at individer vil bukke under for konkurransen med andre individer. Man antar at de svakeste individene vil dø i en slik sammenheng. Når vi i år overgikk gytebestandsmålet vil det til våren bli mer yngel i elva, og konkurransen vil øke. I Lakselva vil man da oppleve såkalt tetthetsavhengig dødelighet, og de svake individene vil bukke under til fordel for de sterkere individene. De overlevende vil være desto bedre skikket til et liv i elven og havet, og gir såkalt grobunn for en sterkere årsklasse og bedre gener i fremtida.



Når yngelfasen er over og yngelen har nådd en visst størrelse kalles den parr. Når parren har vokst til 12-18 centimeter vil smoltifiseringen inntreffe. For at smoltifiseringen skal inntreffe må parren ha hatt en viss vekstrate, og miljøfaktorer bestemmer i stor grad når smoltifiseringen inntreffer. For Lakselva er det antatt at parren i hovedsak smoltifiserer etter fire år. Den størrelsesgitte faktoren, sammen med temperatur og vannføring er antatt å være de viktigste faktorene for utvandring.



Smolten tar så en fundamental avgjørelse. Smolten lar seg drive med strømmen, og smoltutvandringen er i gang. Denne vandringen foregår i all hovedsak på vår/forsommer, og stort sett i ly av nattens mulm og mørke. Heretter, og frem til fisken kommer tilbake som voksen laks er forvaltningen i stor grad ute av hendene til oss i Lakselv grunneierforening.

Kilde: Fisk i ferskvann – Et samspill mellom bestander, miljø og forvaltning. Borgstrøm, R. & Hansen, L. P. (2000) Landbruksforlaget.