Ikledd tørrdrakter, snorkler og dykkermasker ble også årets gytebestand av laks i vassdraget registrert.  En teller  hvor mye laks som er igjen i elva etter endt fiskesesong.  Det er denne fisken som står for produksjonen av fremtidig laks.  Det hjelper ikke med rekordfangster i løpet av sommeren dersom all fisk er heist på land og bløgget. 

Lakselva er delt inn i 74 forskjellige sektorer, hver sektor er gitt en dekningsprosent.  To personer ikledd tørrdrakt snorkler elva parallelt,  en sekretær i båt noterer opp resultatene.  Etter to og en halv dag plaskende i isvann, og etter litt regning, har en et meget godt anslag over hvor mye fisk som gyter i elva.    Dette er gjort i Lakselva siden 2002.   I 2007 ble det utarbeidet måltall for gytebestanden i alle lakseelver.  Lakselva skal ha igjen minst 3400 kg hofisk i elva etter endt fiskesesong for å kunne sikre kommende generasjoner av laks.



Beregnet kg holaks som står igjen i Lakselva etter fiskesesongen 2003 – 2008.  Den røde streken er minimumsnivået for kg hofisk som bør stå igjen i elva.
 
I 2007 nådde en for første gang minimumsnivået for gytebestand.  Årets telling er den beste noen gang.  Det gode resultatet i 2008 skyldes i første rekke et godt innsig av storlaks og gjenutsettinger. Spesielt for i år var at mye av fisken som ble sett under tellinga var svært stor. 



En ser i ettertid at 2004 var et svært dårlig år for vassdraget.  Kun 1500 kilo holaks sto igjen i elva for å gyte.   Anslagsvis ble det fisket opp (og slaktet) 1800 kg hofisk.  Dette tilsier at en i 2004 hadde en totaloppgang av hofisk under minimumsgrensen for gytebestandsmålet.  Følgelig burde det ikke vært fisket opp en eneste holaks i 2004.   

Yngelregistreringer som er gjort i løpet av sommeren 2008 lover imidlertid godt for framtida.  Så får en bare håpe at de utvandrende lakseungene får mulighet til å komme tilbake til elva.  Det hjelper ikke med en bærekraftig forvaltning av elv om ikke nok fisk får mulighet til å komme tilbake.